Deep Water
I 1967 ankom en mann ved navn Francis Chichester (senere Sir) havnebyen Plymouth i England med en hardkjørt seilbåt til fanfare og applaus fra en hel nasjon: I løpet av 226 dager hadde han seilt jorden rundt helt alene, og hadde stoppet kun én gang for å foreta reparasjoner.
The Sunday Times, som hadde sponset turen, valgte umiddelbart å lansere en ny utfording, hvor målet var å fullføre en komplett jordomseiling uten et eneste stopp. Igjen var nasjonen trollbundet. Ni deltagere meldte seg på konkurransen, som ble kalt The Golden Globe Race. Av disse var åtte erfarne, værbitte seilere, flere av dem kjente seilas-vinnere; den siste, engelskmannen Donald Crowhurst, var en amatørseiler, en ingeniør og forretningsmann som solgte navigasjonsutstyr og hadde lite å stille med annet enn godt mot og oppfinnsomhet. Han hadde ikke engang noen båt.
Crowhurst ble umiddelbart folkets favoritt, en sjarmerende svigermorsyndling med et eplekinn og perfekt sideskill som i arkivklipp sysler rundt på båten i skjorte, slips og strikkesweater—en mann som kanskje ikke hadde noen egentlig sjanse for å vinne, men som viste en type mot og britisk derring-do som gjør en ekte engelskmann. Men Crowhursts deltagelse hadde også en mørk side: dersom han ikke gjennomførte racet ville han ende i økonomisk ruin.
Deep Water er en glimrende britisk dokumentarfilm fra 2006 om dette bisarre og uforutsigbare racet, et sjeldent tenksomt, filosofisk og visuelt kraftfult karakterstudie som fokuserer på de to skikkelsene som opptok verden mest: Crowhurst, og hans eksentriske franske motstykke Bernard Moitessier. Filmen tar flittig i bruk loggbøker, intervjuer, arkivklipp—fantastisk gode, skarpe arkivklipp, faktisk—og fremfor alt filmene tatt av seilerne selv, og forteller en til tider hjerteskjærende historie om mennesker som velger å trosse naturen og sette seg selv og sin psykiske helse under enormt press.
(Dette er for øvrig en historie som lett kan “spoiles” ved å lese Wikipedia. Se heller filmen.)
Kommentarer
Ja, Ja, Ja! Jeg elsket Touching The Void som tydeligvis er laget av de samme folka. Anbefaler herved den også, handler om en klatreekspedisjon gone wrong og miksen av intervjuer og dramatisering som funker meget bra.
Takk for anbefalingen! Samme produsent, i hvertfall.
Den ene regissøren av Deep Water_, Louise Osmond, er en erfaren TV-dokumentarist som står bak blant annet "_The Beckoning Silence":http://www.imdb.com/title/tt1101637/, basert på boken til Joe Simpson (som også skrev boken Touching the Void er basert på), om bestigningen av Eiger.
Hun har også regissert The Search for the Northwest Passage om forsøkene på å finne en vei gjennom arktis, med Kåre Conradi som voiceover-stemmen til Roald Amundsen.
Jeg er klar over at dette er en TV-kanal, men jeg vil uansett anbefale en utsjekking av bøkene til Joe Simpson også – han skriver skarpere og mindre pretensiøst enn de fleste om fjellklatring og om hvordan folk oppfører seg under ekstreme forhold.
Jeg kjenner godt til Crowhursts svært fascinerende historie (takket være Internett, selvsagt) men visste ikke at det fantes en dokumentarfilm. Den skal sjekkes ut ASAP.
Touching the Void og The Beckoning Silence er på vei fra Amazon. :-)
Har nå sett Deep Water, spennende, rørende – rett og slett kjempebra! Både Crowhurst og Moitessier er/var fascinerende motpoler – og den småfilosofiske voicen satte det hele ypperlig sammen. Supert tips, mer sånne takk :)
Touching The Void har naturlig nok ikke så mye faktiske arkivklipp fra selve turen, men atskillig mer dramatisering. Like spennende, men ikke så trist.
Bare fint med boktips også, lurer også på å kjøpe/låne den SteinPAasheim-boka som var omtalt i D2 for et par uker siden. (husker ikke tittelen i farten)
Bra du likte filmen! Jeg så Touching the Void i forrige uke. God film. Jeg kan normalt ikke fordra dramatiserte rekonstruksjoner av virkelige hendelser, men måten filmskaperne gjenskapte dem—uten dialog, og fortalt av de medvirkende selv—vant meg over. Rørende historie dette også.
Boken The Beckoning Silence er en samling erindringer fra Simpsons forskjellige klatreturer rundt i verden, deriblant et forsøk på å bestige Eiger. Som gutt ble han inspirert til å klatre etter å ha lest Heinrich Harrers berømte The White Spider var spesielt fascinert av den tragiske bestigningen av Eiger i 1936 ledet av den tyske Toni Kurz. Filmen har valgt å fokusere på denne episoden, som rekonstrueres med skuespillere mens Simpson reflekterer over hvordan Kurz’ historie på flere måter er et slags speilbilde av hans egen opplevelse på Siula Grande. Simpson er en fantastisk forteller, og jeg ble spesielt imponert over hans nådeløse analyse av hans egen trang til å klatre; ingen rasjonalisering, ingen unnskyldninger.
De første åtte minuttene av filmen kan forresten sees her. Anbefales som et fint motstykke til Void. Gleder meg til å lese bøkene også.